Vi er avhengige av plast, men dagens alternativer er ikke bedre.
Å gjenbruke mye mer av plastsøpla vår vil spare kloden og miljø for store utslipp. Men hva skjer når det i fremtiden blir tomt for søppel å gjenbruke? Det haster å finne en fullverdig erstatter for plasten.
Det er vanskelig å se for seg en verden uten plast. Ta pandemien som eksempel — hva ellers skal munnbind, hurtigtester, og vaksinesprøyter lages av? Ingen andre materialer er i nærheten av å kunne formes så raskt, enkelt og billig som plast. Forskere forventer at verdens plastforbruk vil tredoble seg innen 2060, dersom vi fortsetter slik vi gjør i dag.
Samtidig er plast ut. Det hersker bred enighet om de negative konsekvensene av plastforbruket vårt. EU går inn for storstilte forbud mot engangsplast, olja skal snart avvikles (plast er laget av olje og gass) og både borgere og politikere ønsker å redusere og resirkulere plasten vår.
Dagligvaregigantene og de store varehusene har fått med seg at plasten har dårlig rykte, og foreslår sine løsninger. Det gjør ikke saken noe bedre. Alternativene de tilbyr oss er forvirrende for forbrukere, og ikke nødvendigvis bedre for klima og miljø enn fossil plast.
Bio-bløff
Klær bestilt på internett kommer i “komposterbare” plastposer av sukkerrør. Sugerøret på kjederestauranten er laget av hemp. Disse produktene faller inn under den uklare kategorien “bioplast”. Fellesnevnerne er at de er laget av naturlige materialer som bambus, sukkerrør og liknende, og markedsføres som miljøvennlig. Men bioplast er fortsatt plast. Havner det på avveie, er det en fare for naturen. Ta den mest utbredte bioplasten PLA som eksempel — denne bruker 80 år på å brytes ned i naturen, i følge USAs mat og legemiddel-etat FDA. Dessuten har bioplast verken lavere klimafotavtrykk, og er heller ikke mindre giftige enn plast.
Drar i ulik retning
Det største problemet er likevel at bioplasten i praksis ikke kan materialgjenvinnes i anleggene vi har i dag. Det betyr at dersom bioplasten tar over for konvensjonell plast, vil vi raskt får et gigantisk avfallsproblem. Gjenbruk og materialgjenvinning sparer klima for store klimagassutslipp og miljøgifter. Derfor investerer staten i anlegg som kan gjøre avfall mer sirkulært. At det pøses ut produkter som ikke kan gjenvinnes i disse anleggene, gir ingen mening.
Det er naturlig å tenke at økte investeringer i industri tilknyttet plastavfall vil gjøre oss avhengig av at det stadig kastes mer plast. Det er et viktig poeng. Hvis vi ikke vil bli stuck med plast for alltid, trenger vi en fornybar, trygg og bærekraftig erstatning som faktisk er bedre.
En bedre løsning er mulig
Fremtidens materiale som skal erstatte plast er fornybar og bærekraftig, og kan produseres raskt og billig i enorme mengder. Den er trygg for mennesker å spise av, og er samtidig være solid nok til å kunne brukes i en støtfanger. Dette er en materialenes «månelanding» — det krever både ressurser og brede samarbeid.
Det er 2022, og soloppgang i plast-land. Mangelen på handling og ressurser fra makthaverne står i kontrast til viljen til norske forbrukere, og kanskje spesielt innsatsen fra strandryddere som daglig står til knes i havplast for at søppelet vår ikke skal skade livet i og rundt havet. Regjeringen la i høst frem en ny plaststrategi, men her var det lite konkrete tiltak å spore. Venter Støre bare på neste instruks fra EU?
En start ville vært en skatt eller avgift på produksjon og salg av ny plast — hva med å sette disse inntektene direkte inn i et fond for forskning på fornybare, trygge og klimavennlige alternativer til dagens plast?
