Nederland knuser Norge i sirkularitet
Sånn trenger det ikke være. Her er fire ting vi kan lære av verdens mest sirkulære land.
Det er typisk norsk å være best, var det noen som sa en gang. Når det kommer til sirkularitet havner vi langt nede på resultatlisten.
Circularity Gap Report Norway, som kom ut i år, viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år ikke blir ført tilbake i kretsløpet. Det vil si at vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær.
I motsetning er globale nivåer på 8,6%.
Nederlands økonomi derimot er hele 24,5% sirkulær.
Hva er det nederlenderne gjør som vi ikke får til? Jeg fremhever fire viktige punkter Nederland gjør som vi kan lære av.
1. Go big, or go home.
Allerede tilbake til 2016 satset Nederlandske myndigheter for å bli fullt sirkulære innen 2050. Det vil si at alle materialer skal føres tilbake i kretsløpet.
Landet er nå i full sving for å begrense matavfall, omstille seg fra fossilt brennstoff til fornybare kilder, og utvikle metoder for gjenbruk innenfor byggebransjen.
2. Utvikle en ny kultur for bærekraft og innovasjon
Gjennom flere år har det oppstått en ny kultur der man ikke er redd for å utfordre det etablerte systemet. En lysere og grønnere fremtid er ikke bare mulig — men nødvendig.
Hos tiltak som Holland Circular Hotspot og Brightlands Chemelot Campus får nyskapende idéer rådgivning eller økonomisk hjelp. Med det har Nederland etablert seg som det stedet for sirkulære initiativer og tiltak. Dette har ledet til et fruktbart miljø med satsning på spennende prosjekter.
3. Satsing på innovasjon
Med mer enn 85,000 sirkulære økonomiske initiativer, har Nederland etablert seg som Europas samlested for innovative tiltak for en sirkulær økonomi.
Det nederlandske oppstartsselskapet “The Great Bubble Barrier” er en av disse. Her har man laget en gigantisk hageslange som pumper ut luftbobler. Fisker og båter blir ikke påvirket av boblene, mens plast og annet avfall styres til overflaten hvor det blir ledet inn i et avfallshåndteringssystem, for så å bli resirkulert. Barrieren ligger utenfor Amsterdam, som jobber for å bli verdens første plastsmarte by.
Les også: Christine Spiten om WWFs nye plastnettverk, tannbørster av bambus og spøkelsegarn
4. Sterkere sammen
Å satse på en gigantisk hageslange som blåste bobler for å samle havplast, krever modige og nytenkende beslutningstakere. Nederlandske myndigheter, regioner, byer og kommuner la politiske uenigheter til side allerede i 2016, og samlet seg rundt en sirkulær agenda. De forsto tidlig at kun gjennom nasjonale og lokale samarbeid er de luftige målene om en 100% sirkulær økonomi mulig.
Det er ingen grunn for at Norge skal henge så langt bak Nederland.
Vi har like smarte folk, vi har økonomiske kapitalen vi trenger for å igangsette en transformasjon av måten samfunnet vårt forholder seg til ressursbruk.
Vi må sikte for en storslått omveltning.
Vi trenger at beslutningstakere nå samles rundt et målbevisst, felles politisk prosjekt.
Vi må tørre å satse på entreprenører med overmodige idéer.
Vi må stolt samles rundt en tro på at Norge kan omstille seg til en sirkulær og nyskapende økonomi.
Det er ingenting Nederland gjør som vi ikke kan her til lands.
Mer søppel rett i postkassa?
Meld deg på nyhetsbrevet vårt Trash Talk:
https://tinyurl.com/59dwm926
