Sign in

Norwegian Trash Talk
Trash Talk er Norwegian Trash’ blogg og nyhetsbrev. Her får du nyheter, hot takes om plastgjenvinning og inspirerende designcaser fra hele verden.
Vårt nye møbel, fotografert på verkstedet.

Norge opplever en økonomisk boost fra oppdrett og fiskeri. Denne industrien har blitt en av de største og raskest voksende kildene til plastavfall i Norge i dag. Noe av dette plastavfallet — garn, merder, rør og fórsekker finner veien til NOPREC, et av de få anleggene i Norge som faktisk lager en brukbar ressurs — plastgranulat — av denne typen plast.

Ulønnsom gjenvinning

Ettersom denne plasten er sort, er det et begrenset marked marked for denne ressursen. Sort plast kan ikke farges på nytt, og jomfruplast er billigere i pris.

Bordet skal belyse at om sirkulærøkonomi bli en realitet, må plastgjenvinning bli…


Fiskegarn og annet søppel, her fra låven Tavaha Løa i Hoddevika. 640,000 tonn med garn forsvinner på havet hvert år. (Foto: Sindre Fosse Rosness).

Hvilke tiltak er best (og billigst) for at Norge skal bli mer sirkulære?

Miljødirektoratet har oversendt regjeringen en rekke forslag for å nå 50% grad av gjenvinning av plast i Norge. I denne artikkelen skal vi se på det Miljødirektoratets egne anbefalinger, og det regjeringen kommer til å velge ut i fra. Dette er de tre viktigste elementene i en sirkulær økonomi.

1. Hva slags avfall kan brukes om igjen og bør slettes ikke kastes?

Tonnevis med søppel er rett og slett ikke søppel. Det kan brukes om igjen flere ganger. Møbler er et godt eksempel. I offentlig og privat sektor kjøpes det inn stoler, bord, lamper, hyller, sofaer, og andre ting man trenger for å møblere et kontor. Derfor er et av forslagene vi likte…


I Hoddevik står det en låve vi kaller Tavaha Løa. Siden 2014 har vår søsterorganisasjon Nordic Ocean Watch fylt denne med sortert søppel fra stranda rett ved. Det er også en av våre hovedkilder til plastavfall når vi lager egenproduserte produkter.

Mepex og Norner har på oppdrag fra Handelens Miljøfond gjennomført
en analyse av hvordan Norge kan nå 50 % materialgjenvinning av alt plastavfall.

Her er de ti viktigste punktene*.

1. EU stiller krav om at 50% av all plastemballasjeavfall skal gjenvinnes innen 2025

Først og fremst, det hele startet med EU som de siste årene har hatt et stadig økende fokus på gjenvinning av materialene vi bruker i Europe samt en satsning på en mer sirkulær økonomi

Norge følger stort sett det EU bestemmer gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Her til lands har vi dermed som mål at halvparten av all plast skal resirkuleres innen 2025. Det er omtrent en dobling fra dagens nivåer.

2. Norge kaster omtrent 540 000 tonn med plast hvert år

I dag forbruker Norge enorme…


Pawel Czerwinski, Unsplash

Det er typisk norsk å være best, var det noen som sa en gang. Når det kommer til sirkularitet havner vi langt nede på resultatlisten.

Circularity Gap Report Norway, som kom ut i år, viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år ikke blir ført tilbake i kretsløpet. Det vil si at vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær.

I motsetning er globale nivåer på 8,6%.

Nederlands økonomi derimot er hele 24,5% sirkulær.

Hva er det nederlenderne gjør som vi ikke får til? Jeg fremhever fire viktige punkter Nederland gjør som vi kan lære av.


Trash Talk møtte Christine på en øy utenfor Sandefjord (okei, egentlig ikke men hun hadde bilde av øya på Zoom). Christine er kåret til årets lederstjerne i Dagens Næringsliv sin “30-under-30 kåring” i 2019. Hun er tidligere Norgesmester i seiling, og nå seniorrådgiver i WWF Verdens Naturfond med ansvar for plast og sirkularitet. Vi ønsket å lære mer om det nye plastnettverket til WWF, og hva som skal til for å løse plastkrisen.

Foto: Skjermdump av Christine på Zoom.

Q: Først og fremst, hva er plastnettverket?

A: Plastsmarte byer og kommuner er et nettverk for norske kommuner som handler om å stå sammen i møte med…


Foto: Elin Frodeberg (@elinfrodeberg på insta)

Dette taler imot materialgjenvinning av plastavfall

  1. Kan motvirke utviklingen av nye løsninger

Fokuset på gjenvinning kan ta oppmerksomhet bort fra utviklingen og finansieringen av nye, mer bærekraftige alternativer til dagens petroleumsbaserte plast. Øker gjenvinningen, kan vi fort se problemet som “løst”, noe det absolutt ikke er. Økt materialgjenvinning er ikke nødvendigvis det viktigste verktøyet for å løse plastkrisa. Forøvrig er dagens løsninger for biologisk nedbrytbare plast, eller “grønn” plast, noe vi er svært skeptiske til, men dette er et tema for en annen artikkel.


Småbiter av plast plukket på strender på vestlandet og rundt Oslofjorden

Dagens produkter, tjenester, systemer og forretningsmodeller er etter vår oppfatning avhengig av et gjennomgående re-design for at vi skal kunne forlate den lineære økonomien til fordel for en sirkulær økonomi. Å prioritere design må bli synonymt med å minske vår påvirkning på klima og miljø.

I forbindelse med et prosjekt vi gjorde med NOMAD og Tin i høst, forfattet vi åtte prinsipper for sirkulær design — en kravliste til produkter Norwegian Trash utvikler og produserer. Dette er prinsippene vi har i bakhodet mens selskapet vårt vokser og vi starter nye prosjekter og samarbeid.

Her er en skisse på våre åtte prinsipper for en bærekraftig, sirkulær designpraksis

1. Lag noe som varer

Produktene skal holde høy kvalitet og være…


I Nordic Ocean Watch’ silo i Hoddevika blir plast sortert, veid og datert. En slags manuell blokkjedeteknologi?

I møte med kriser knyttes det alltid høye forventninger til nye, teknologiske løsninger. Ta for eksempel The Ocean Cleanup, som har utviklet gigantiske flåter drevet av solenergi, som skal suge opp avfall i verdens hav og elver. I denne artikkelen retter vi søkelyset på blokkjedeteknologi som kan bli et gjennomførbart og betydelig verktøy for plastens livssyklus og verdikjede.

Først og fremst: hva er egentlig blokkjede? Vi prøver oss på en forklaring.

Hva er blokkjedeteknologi?

Teknisk sett er blokkjede en slags database. Tenk en veldig stor og tykk bok som kun finnes digitalt. Boken er ikke et bestemt sted — den er skapt gjennom…


Assortert plastavfall fra en strand på Stadtlandet.

At plast er en trussel for dyrelivet på jorda, er noe vi har visst siden 1970-tallet. Den globale bevisstheten rundt det faktiske omfanget har kommet de senere årene. Den europeiske union (EU) og Forente nasjoner (FN) har siden erklært plastproblemet en plastkrise. Her hjemme ser vi også et økende engasjement rundt plastemballasje og forsøplede strender. I denne korte artikkelen ønsker vi fortelle det vi vet om plastkrisen og forsøke å finne svar på spørsmål som: Hva er egentlig plast, og hvor kommer kommer den fra? Hvorfor er den farlig for oss og andre arter? Hvordan vil fremtiden se ut?

Hva er plast?

Norwegian Trash Talk

Get the Medium app

A button that says 'Download on the App Store', and if clicked it will lead you to the iOS App store
A button that says 'Get it on, Google Play', and if clicked it will lead you to the Google Play store