I Hoddevik står det en låve vi kaller Tavaha Løa. Siden 2014 har vår søsterorganisasjon Nordic Ocean Watch fylt denne med sortert søppel fra stranda rett ved. Det er også en av våre hovedkilder til plastavfall når vi lager egenproduserte produkter.

Veien til sirkularitet: 50 % innen 2025? — Hvordan Norge kan doble materialgjenvinning av plastavfall

Mepex og Norner har på oppdrag fra Handelens Miljøfond gjennomført
en analyse av hvordan Norge kan nå 50 % materialgjenvinning av alt plastavfall.

1. EU stiller krav om at 50% av all plastemballasjeavfall skal gjenvinnes innen 2025

Først og fremst, det hele startet med EU som de siste årene har hatt et stadig økende fokus på gjenvinning av materialene vi bruker i Europe samt en satsning på en mer sirkulær økonomi

Norge følger stort sett det EU bestemmer gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Her til lands har vi dermed som mål at halvparten av all plast skal resirkuleres innen 2025. Det er omtrent en dobling fra dagens nivåer.

2. Norge kaster omtrent 540 000 tonn med plast hvert år

I dag forbruker Norge enorme mengder materialer, til tross for at vi er et relativt lite land. Rundt 24% plasten gjenvinnes for å brukes på ny, som vil sa at resten deponeres, eksporteres til utlandet eller brennes.

3. Vi har fortsatt en lang vei å gå for å bli sirkulære

Omtrent 75% av plasten vi kvitter oss med i dag vil bli brent. For å nå målene vi har satt oss for 2025 må graden av plast som blir til nye produkter øke betraktelig. Verdensmesterne i resirkulering, Nederland, har et mye høyere nivå.

Kilde: Mepex (2020, s. 9).

4. I dag lønner det seg verken å resirkulere eller å bruke resirkulert plast

Overraskende nok er det mye billigere å velge jomfruplast heller enn resirkulert plast. Det vil si at det er billigere å produsere ny plast fra olje heller enn å bruke plast som allerede har blitt brukt en eller flere ganger. Mye har med å gjøre at det er billigere å sende plastavfall til behandling, heller enn å ta vare på den selv. Så lenge denne muligheten er vid åpen, er det ingen økonomiske insentiver for å velge resirkulert plast. En forbrenningsavgift er ventet å komme i nær fremtid som forhåpentligvis vil gjøre det mer attraktivt å bruke plasten om igjen.

5. Produsentansvar er et viktig verktøy i kampen for en sirkulær økonomi

Produsentansvar betyr at det er selskapene selv som produserer avfallet. Det vil si at alle flasker, yoghurtbegere, og chipsposer må samles inn igjen av Coca-Cola, TINE, og KIMS. Produsentansvar har vært forskriftsfestet siden 2015 i Norge. Likevel er det utfordringer med ordninger der selskaper som ikke tar ansvaret på alvor stort sett har tapt.

6. Norsk infrastruktur for avfallshåndtering er ikke god nok

Vi må investere mer penger for å bygge de nødvendige avfallshåndteringssystemene vi trenger for å nå 50% grad av resirkulering. Kommunikasjonen mellom produsenter, husholdninger og sorteringsanleggene må også bedres for at vi lettere skal finne ut av hva som funker, og hva som ikke funker.

7. Gjenvinnbarhet avgjøres i designfasen

20 selskaper står for 55% av all plastavfall. En viktig forutsetning for å øke graden av plast som ender tilbake i kretsløpet er at produkter designes på en måte som gjør det mulig. Vi har frustrert oss selv av bambustannbørste med plastkost, snusbokser i tre deler eller yoghurtbeger i tre ulike plasttyper. Vi kan ikke lenger blande mange typer farget plast og etiketter som ikke lar seg gjenvinne. Godt design er nøkkelen til et mer sirkulært samfunn.

8. Vi trenger oversikt over plastavfall vi sender ut av landet

Reglene for eksport av plastavfall har endret seg i henhold til EUs nye regelverk som trådte i kraft i år. Nå vil det bli vanskeligere å sende avfall ut av Norge, til for eksempel Tyskland. Med andre ord, må vita hånd om vår eget søppel. Det betyr at Norge må satse hardere på å sporing, så vi faktisk vet hvor mye vi bruker, og hva vi klarer å bruke igjen.

9. Vi trenger avgift på forbrenning og deponering

Alt annet enn resirkulering bør bli dyrere. Slik vil bedrifter og husholdninger bli nøyere på sitt eget bruk av plast. Forbrenning er billigere enn resirkulering, og deponering er enklere, men resirkulering er det beste alternativet. Ved å gjøre de to førstnevnte alternativene dyrere, vil gjenbruk av plast øke.

10. Kun ved en kombinasjon av punktene over vil vi klare å nå målet om 50% resirkulering

Viktigst av alt, for at halvparten av all plast skal resirkuleres i Norge, er det en kombinasjon av tiltakene over som må gjennomføres. Ved å øke skatter og avgifter på lineære alternativ for avfallshåndtering, videre utbygging av infrastruktur, prioritering av resirkulerte materialer og økt sporing av forbruk av plast at vi kan takle plastkrisen.

Vil du lære mer om plast, gjenvinning og politikk? Meld deg på nyhetsbrevet vårt Trash Talk her!

*Takk til Handelens Miljøfond for viktig tilbakemelding og rettinger. Vi forsøker alltid å gjøre kompleks informasjon så enkel som mulig, og enkelte nyanser kan forsvinne i oversettelsen.

Trash Talk er Norwegian Trash’ blogg og nyhetsbrev. Her får du nyheter, hot takes om plastgjenvinning og inspirerende designcaser fra hele verden.

Trash Talk er Norwegian Trash’ blogg og nyhetsbrev. Her får du nyheter, hot takes om plastgjenvinning og inspirerende designcaser fra hele verden.